Utifra tiden jeg har brukt så burde vell denne teksten være sykt lang, men det er ikke lett å få tanker ned på papir.

Jeg begynner å bli gammel vet du, så alt tar litt lengere tid. Men det er ikke bare nedturer med å bli eldre.  Man har fått en del erfaringer opp igjennom tiden.

Jeg husker fortsatt første gangen jeg så deg. Det var helt utrolig. Jeg  aner ikke hva det var da, men du hadde en utstråling å en energi som rett å slett fanget meg. Dessverre var du i den “kule håndball gjengen”. Så sjangsene mine var heller laber. Jeg husker jeg fortalte Rune om hvor utrolig pen jeg syntes du var. Og igjennom hele 9.trinn satt vi å diskuterte deg.

Hvordan du kunne være intressert i en klatt som meg, er jeg fortsatt ikke sikker på, men jeg kjenner jeg håper du fortsatt har de samme følelsene resten av livet.

Jeg husker ikke hvem som tok kontakt, men vi endte jaffal opp å handle julegaver sammen.  Den dagen var det utrolig kaldt, at du valgte å gå i skjørt må være ett underverk med tanke på hvor lett du fryser. Men dagen var starten på en langt forhold. Både på og av (flere ganger)

Jeg husker at det var du som tok kontakt etter nyttår. Tro meg når jeg sier jeg hadde tenkt på deg et hvert sekund etter vi hadde handle dagen. Jeg hadde nesten gidd opp siden det tok det som da var en evighet før jeg hørte fra deg igjen. Men  kontakt tok du, å den 5 eller 6 januar hadde vi vårt første kyss.

Vi var oppe til Martin. Fest som vanlig. Vi satt i sofaen. Jeg satt i midten, du på siden med beina dine over mine som du pleier å gjøre. Jeg hadde klart å lure deg i å tro at jeg skulle på nyttårsballet med Trine. Og jeg husker du ikke likte den tanken helt. Om det var kvinnelig sjalusi eller midlertidlig sinnsyk-(het?). Men du kastet deg tilslutt over meg, og vi delte vårt første kyss. Smilet som kom når jeg spurte om du ville gå på ballet sammen husker jeg fortsatt.

Se på oss nå, vi har kanskje ikke vært sammen i en evighet, men vi har vært en del av hverandres liv siden vi delte det kysset. Vi har 4 vakre (hunde)barn sammen. Kjøpt oss  hus og går imot en spennende tid sammen. Alt ligger til rette for at 2011 skal bli spesiell.

Hvis jeg kunne….

2011, rått. Året her har gått sykt fort. Det er ikke lenge siden jeg satt uten jobb, alt var usikkert og noe ubehagelig. Etter å ha strevet igjennom noe som må være verdens verste arbeidsplass, har ting endret seg. Jeg gleder meg til jobbing, jeg tar på meg ekstrajobbing og tjener gode penger. Jeg trives.

Vi har kjøpt oss hus som jeg ikke kan vente til å flytte
Inn i. Its gonna be legen…dary. Ja, jeg har begynt å se på ” how i met your mother “. Neil Patrick harris gjør faktisk en bra figur.

Vi nærmer oss Trondheim, så jeg må pakke sammen. Nå venter litt juleshopping til gavekalenderen til Bodil. Jeg er så sykt på etterskudd, men har klart å levere 3 av så langt 10 gaver. Om noen har tips til noen søte små gaver er de hjertelig velkommne.

Jeg aner ikke hva jeg skal gi henne til jul. Men jeg har hatt noen ville planer som har kommet og gått. Men med litt hjelp fra en viss person så skal vi nok finne på noe. Dette avsnittet er vell mer rettet til Bodil, slik at hun skal sitte litt på pinebenken.

Ps. Til alle som skal handle gave til meg; jeg ønsker meg ting til huset. Altså 55 tommer, fete reclainer stoler, surroundlyd anlegg…. Det vanlige…

Det siste året har blåst forbi. Tiden flyr når man har det moro sies det.

Det siste året har ikke bare vært fryd og gammen. Jeg har vært ansatt på en dårlig arbeidsplass i 8 måneder. Dette var veldig tungt psykisk. Men heldigvis hadde jeg Bodilpia som var der å delte ut godt humør og gode tanker. Jeg kan ikke begynne å beskrive hvor mye det har betydd for meg. Nå er jeg heldigvis ferdig med den jobben. Fått meg en ny jobb som uten tvil er mye bedre.

Allikevell har dette året gått alt for fort.

Det “triste” er at jeg startet den nye arbeidsperioden min i dag. Noe som gjorde at vi ikke får feiret dagen vår sammen. Samt at vi dro på hytta til svigers i helgen, så jeg fikk lissom ikke kjøpt noe, skrevet noe osv osv. For jeg pleier som regel å være litt romantisk av meg.

Men arbeidsdagen min ser ut til å bli kort nok til at jeg rekker å komme meg hjem for natten, samt kanskje handlet noe søtt og feiret dagen sammen med VÆRDENS BÆSTE KJÆRESTE!

Elsker deg mest i verden Bodil. Ja takk til flere år!

Vi hadde egentlig ikke noe spesiellt vi skulle terpe på i dag. Siden det kun var en lett økt hadde jeg ikke noen plan. De tre hopp hindrene og slalomen stod fortsatt der. Så jeg la på en tunnel som svingte 180 grader og pølsa.

Banen ble følgende: 3 hopp i rett linje, inn i tunnelen som sendte oss tilbake igjen, igjennom pølsa og avsluttet med 12 slalompinner.

Lilli gjorde alt feilfritt og med høyt tempo. Vi gjenntok prosessen noen ganger og hadde rikelig med pauser imellom. Hun var like flink på resten av hindrene som vi snuste litt på.

Hvis hun er like flink på stevnet er det kun tiden som kan gi oss feil!

En veldig godkjent treningsøkt.

Jeg hadde egentlig ikke noen spesiell agenda i dag, men tenkte det kunne være greit med litt slalom trening.

Det finnes 2 primærmåter å lære hunden slalom på. Den ene er føring igjennom (slik jeg gjør), som er ganske usikker. Å det finns en annen måte som tar lengere å lære, men som er mer sikker. Grunnen til at jeg ikke tar den “lange” veien er fordi jeg ikke har lært den selv. På kurset var det kun småsnakk om vidunder øvelsen, men siden det tok så lang tid var det ikke noe vits i å prøve på det når vi var så mange deltakere. Trondheim Hundeskole arragerer kurs hvor denne teknikken er fokuset, men alle har ferie, og vi har mest sannsynlig ikke tid til å lære dette før Konkurransen.

Lilli har aldri hatt noen spesielle problemer med slalomen når hun blir ført. Det hender at hun skipper en pinne i ny å ne, men da er det som regel min feil. Endten er jeg litt for rask, eller så er ikke håndbevegelsen min tydelig nok. På kurs og “eksamener” har det kun vært 4-6 pinner å passere. Men i dag satte jeg opp alle jeg fant. Mener det er 12 stykker. På konkurranse kan det variere mellon 8-12 om jeg ikke husker helt feil. Men vi peiset på. Litt utfordring må man jo ha ;P

Jeg pleier å ta med noen hopphinder på alle treningene. Lilli er langt i fra bombesikker på noen av hinderene. Så det er like greit å ha med en type til itillegg til den man skal ha hovedfokus på. Jeg kommer til å bytte ut hopp med tunnel når jeg er fornøyd med hoppene. Det positive er at hun har begynt å søke hopp-hindrene når vi har gjennomført en runde og er “på vei tilbake til start”. Hun skal selvsagt ikke gjøre dette uten at hun har fått beskjed om det i konkurransene. Men nå som vi er så ferske så synes jeg det er et godt tegn på at hun skjønner at hopping OVER hopp-pinnen er lik belønning.

Videoen ble tatt av meg, mens jeg løper, følger med bikkja og skriker kommandoer, så dere må unnskylde den dårlige jobben. Det viktigste er at hun klarte det ganske så bra.

I forrige post skrev vi at vi skulle trene på hjulet. Så Timon, Lilli og meg dro sammen med en pose med fiskepudding og kamera. 100% innstilt på å klare hjulet i fart, uten berøring.

Vi startet med å løpe litt fritt rundt for timons del. Bli litt kjent med omgivelsene og ikke minst alle kuene og hestene rundt oss. Heldigvis var ikke det noe problem.

Timon ble plassert i bur slik at Lilli skulle få varmet opp hopp kunnskapene sine. Dette gikk uten store problemer, Timon begynte selvfølgelig å hyle siden han syntes det var utrolig kjedelig å være alene i buret mens Lilli fikk løpe fritt etter godbiter.

Hjulet stod for tur. Lilli kom seg igjennom, men hun måtte stoppe opp og berøre.. 10 feil.

Det heter seg at det aldri er hundens feil, men kun handlers… Dette stemmer nok, for med en liten taktikkendring hvor vi startet litt lengere i fra så ble resultatet adskillig bedre.

Lilli skjønner nå hva som skal gjøres på hjulet. Og jeg må si at jeg er meget lettet. Vi er et hakk nærmere en godkjent magefølelse for Trønderhelga Agility.

Siden vi fikk så tidlig på suksees på dagens mål gikk vi løs på pølsen i tillegg. Lilli har hatt litt trøbbel med å tørre å presse seg igjennom. Men vi fikk også rettet opp i det.

Alt i alt har vi hatt en perfekt dag. Vi har fått bekreftet at Lilli kan ta alle hindrene. Nå må vi jobbe på terping terping terping.

Flere bilder fra Agility treningen kan dere finne her.

Dette blir vår første konkurranse, og jeg må innrømme at jeg er superspennt. Vi har aldri konkurrert før forutom AG 1 og 2 kurseksamenene (hvor vi hadde bestetid). Jeg forventer ikke at Lilli skal gjøre det spesiellt bra. Men jeg drømmer om en pall plass. Vi skal stille i Agility (AG) og Hopp 1Liten (L) både lørdag og søndag, samt Åpen klasse lørdag. I bloggen framover vil jeg oppdatere fortløpende hvordan vi har gjort det på egentreningene.

Så langt har vi kun hadd litt oppfrisking på alle hindrene. Dette gikk litt over all forventning. Det som er litt kjipt er at banen på skjetlein vgs er fortsatt uklippt. Noe som hemmer kombinasjonstreningen litt. I morgen (eller i dag siden klokka er 3 på natta) skal vi kjøre fokus på hjulet. På oppfriskingen hoppet Lilli igjenom med berøring, noe som straffer seg med 5 feilpoeng, samt 5 feil for vegringen. Vanligvis sniker hun seg under, men gresset var så høyt at hun så ikke noen åpning. Jeg håper, og tror at jeg skal klare å ta et bilde av Lilli som hopper igjennom i fart uten å berøre etter treningen i morgen.

Pølsene vi brukte som godbiter sist gang gikk hardt utover vår magesvake Lilli. Disse er nå forbudt og vi skal prøve fiskepudding. Jeg ga henne litt i dag for å se hvordan det falt i smak. Hun likte det tydligvis, ettersom hun var i fyr og flamme etter å få smaket på. Dette lover veldig godt. Jeg håper hun ikke blir dårlig av det, da fiskepuddingen tydelig ga full fokus.

Jeg skal også ta med meg Timon i morgen. Leke litt med han slik at Lilli får de pausene hun trenger. Samt styrket båndet vårt litt.

Jeg har lest meg fram til noe som heter for Bronsemerke-prøven. Det handler om å klare en agilitybane med under 50 feil. Dette tror jeg er uproblematisk, men lurer på hvor man kan ta denne prøven… Isåfall hadde det gjort pappa veldig stolt om vi hadde noe å vise til for den gode innsatsen vi har.

Skriver mer i morgen, forhåpentligvis med et vellykket hjulblide.

Marius

Jeg er på utstilling UTEN Bodil! Noe som ikke var med i planene, men man må gjøre det beste utav det.

Etter en litt hektisk start på dagen, som inneholdte litt forsen avgang fra Trondheim, for å så snu pga mangel av kortmappe, for å så lete seg ihjæl etter en kortautomat med penger i, kom vi oss omsider til Oppdal. 15 minutter før start vell å merke!

Jeg har aldri stillt i utstilling før, men heldigvis har Bodil gjort en bra jobb med Timon. Vi var hund nr.3 som skulle i ringen, og Timon gjorde det beste han kunne med en dårlig handler.

Han ble bedømt av Johan J. Juslin og kritikken var:

Meget maskulint hode. Kraftig skalle for alder. Utmerket proposjoner i høyde og lengde. Bra kropp. Uleselig ord bært hale. Velvinklet med korrekt kne. Utmerket karakter. BIR.

Om dette er bra eller dårlig aner ikke jeg, men Bodil ble ikke skuffet av nyheten.

Nå sitter jeg og reisefølget Cathrina (Hun stiller Boston Terrier valp) på en av Oppdals åpne kafèer og venter på BIG finalen som starter kl. 14:00

Dagen vår endte til slutt i BIG finalen. Etter hva jeg har fått fortalt gikk Timon meget bra, og dommere hadde sett veldig lenge på han. Jeg fikk ikke med meg et pukk egentlig. Var alt for opptatt av å holde oss innenfor banen. Skal gå, se, styre og unngå å trampe på bikkja…. Hjelp! Heldigvis har jeg pom. For måtte jeg ha små løpt, eller gjort forsøk på å bevege meg kjappere (som jeg kaller det når jeg se enkelte random handlere) så hadde det blitt mye for meg. Jeg er nok ikke noe talent her, men jeg og Timon gjorde hverandre gode.

Etter kjøreturen hjem var det Lilli sin tur til litt mosjon. Det var felles treninger på agilitybanen. Vi dro en tur og møtte 3 av instruktørene vi hadde fra kurset. Det begynte å regne, så det ble ikke så langvarig som jeg skulle ha ønsket. Lilli tok banen ganske greit. Men hjulet og lengdehoppet tok rotta på oss noen ganger. Men jeg ser en merkbar forskjell på Lilli. Hun tar de hindrene vi er trygge på når vi løper  til dem. Jeg håper vi får noen tips på fremmadsending på Agility 2.

Nå er det natt.

-Marius

Praksisen var mest moro selvfølgelig, men jeg skal innrømme det teoretiske langt ifra kjedelig. Vi startet med hopphinder. Lilli hadde ingen vansker med dette. Med litt ekstra trening (ikke på høyde, men på hindersikkerhet) så ble det ikke noe spor av vegring. Men jeg ser at hun lett kan snike seg under pinnen hvis den er “for høy”. Men med trening så kommer dette seg.

Før jeg glemmer det må jeg si at 6 kvelder er ikke akkurat mye. Agility GK er mer en gjennomgang på hvordan agility fungerer, ikke så mye trening. Men Lilli og jeg har hatt hjemmelekser. Vi har trent på slalomen slik at hun kan ledes igjennom den. Trent godt med den lille tunnelen fra RC, samt de litt lengere rørene vi har funnet vedsidenav utstillingsområdene vi har vært på når Kaisa eller Timon har vært i action. Vi har til og med dratt til Sverige for å trene. Men det var mer fordi pappa måtte teste ut svenskrøyken før han skulle kjøre tilbake til Norge. Men i frykt for å trene feil, evt sabotere agilityfremtiden så har vi vært varsom med hvor mye og hvor intenst vi har trent. Selv har jeg hatt mye fokus på føring.

Slalom var vanskelig i starten. Vi måtte bruke bånd, og jeg tror at det ble for mye rykkninger i båndet så hele slalomen ble forvirrende. Men en tur oppe på skjetlein med en hel haug av kjegler løste den saken. Nå kan hun føres igjennom slalomen uten store problemer.

Det jeg tror vi sliter mest på er lengde. Dette er noe vi ikke har trent på mye. Lilli hadde små vegringer og ville heller løpe rundt. Men litt ekstra fokus på dette under egentreningene fikser nok dette.

Bom, vippe og møne var heller ikke mye problemer. Instruktørene var veldig bevisst på at man måtte ta det i et rolig og trygt tempo. Noe vi gjorde. Nå føler jeg meg sikker på at hun kan ledes igjennom disse hindrene uten problemer.

Pølsa er en liten utfordring, men dette tar vi med trening. Hun er ikke redd, men har ikke helt forstått at hun skal bane egen vei igjennom. Men siden hun ikke viser noe tegn til vegring så føler jeg at pølsa blir en enkel sak med litt fokus.

Hjulet; Det j*vla hjulet. Jeg tror vi har hatt 4-5 vellykket hopp igjennom denne, og mange forsøk hvor hun sniker seg på siden av hunderet. Jeg trodde helt alvorlig at hun ikke ville ta hinderet i dag. Men sannelig gjorde hun det på runde 2. Pappa stolt!

Det som er så bra med agility er at hunden liker utfordringen, det styrker båndet mellom hund og handler, Lilli får løpe uten bånd og stor trives. Men det aller beste er at du ser hunden blir utfordret fysisk og mentalt. I skrivende stund ligger hun på sin faste plass ovenfor hodeputa til pappa. Hun er sliten. Våkner til en gang i blant og kommer for å få kos, for å så legge seg igjen. En sliten hund er en lykkelig hund!

Men idag var altså eksamen. Det ble satt opp nesten full bane. 18 av 20 hinder. Hittil i kurset hadde vi ikke hatt noen kombinasjoner av hinder. Så planen var at alle hundene skulle få 2 forsøk etter hverandre. Vi fikk 5 minutter på å legge strategi før førstemann startet. Jeg var kanskje litt heldig å skulle gå sist. Jeg fikk god tid til å tenke på plasseringer å løpsrute. Jeg var også litt uheldig med å gå sist. det var 6 personer foran meg, med 2 runder. Dvs at det var ca 1 million pølse/kylling/blodpølse/vaffel biter trødd rundt på banen. Å når jeg kommer med kjedelig doku siden Lilli er litt sår matveien blir det fort mange stop for å spise andres godbiter. Men heldigvis var Lilli ganske keen på doku i dag.

Jeg visste hvem som var de største konkurrentene i dag. Og tenkte at hvis vi kom bak han så var det greit. Men jeg var også ganske sikker på at vi hadde mye å stille opp med hvis Lilli bare tok hinderene og unngikk å løpe rundt de i full svimmelhet og ren fokus på å bare løpe etter meg.

Max, vår største konkurrent var før oss, så jeg fikk ikke sett hvor kjapt han klarte det i første runden siden jeg var opptatt med å få Lilli til å gjøre ifra seg, gire henne opp og vise henne hvor godbitene var. Men jeg fikk se litt av andre runden. Alt jeg hadde forutsett var sant. Bikkja hadde ingen problemer med noen av hinderene og løp igjennom banen. Jeg er selvfølgelig glad på handlers sine vegne. Alle var der for å lære, og når ting går bra vet man hvor glad man selv blir. Så når andre gjør det bra, så kan man ikke noe for enn å heie litt. Jeg har kanskje ett litt for sunt konkurranse instinkt, for når jeg så hvor bra Max gjorde det kunne jeg ikke tenke annet en “Faen, jaja, vi får bare gjøre så godt vi kan å se hvor nær vi kan komme en andreplass”.

Det var min tur, og Lilli var koblet fra båndet og var i hundre. Jeg trodde ikke hun ville høre på komndoene mine i et øyeblikk. Men det skulle bare noen få snus og en påminnelse om hvor godbitene var så var hun der hun skulle være.

Vi stiller oss forran det første hunderet. Lilli er fortsatt i psycho humør og løper tilfeldigvis rett inni hinderet. Ingen fare. Vi stod klar. Instruktørene var klare med stoppeklokker. Planen min var å prøve å få Lilli rolig igjennom banen, få oppfrisket alle hinderene, spist alle godbitene og snust på det høye gresset i første forsøket. Vi startet. Føste hunderet var et hopp hinder. Lilli løp selvfølgelig rundt. “Begynn på nytt hører jeg”. Stiller henne opp og prøver igjen… Hun hoppet!

Hunder 2 var møna. Dette er en stor A formet hinder som er en klatrevegg for Lilli. Denne møna er i tillegg alt for bratt i forhold til standarden. Andre har hatt problemer. Noen små og noen større. Lilli begynte å bestige møna. Men hadde ikke nok fart, snudde og gikk ned. Dette var min feil siden jeg hadde bremset oss ganske mye i begeistring for at hun hoppet hinder 1. Vi snudde og prøvde med litt mere fart. Møna var bratt men ikke noe problem.

Hinder 3,4,5,6 var nye hopp hinder. Jeg vet Lilli kan, men hun har en tendens til å løpe under. Jeg hadde egentlig tenkt å stille ned høyden slik at dette var umulig, men resten hadde tatt samme høyde, så jeg gadd ikke å være sær. Med litt stokking for å komme seg til hinderene hoppet hun over nr3. Litt ruskete, men det virket som om hun skjønte at hun skulle hoppe over. 4,5,6 gikk bra.

Hinder 7 var pølsa. Lite trening hadde gjort meg usikker på om hun ville ta den. Planen min var å stoppe henne helt ved inngangen, løpe til andre siden og rope henne igjennom. Etter det siste hoppet satte vi kursen mot pølsa. Lilli løp delvis inni, så jeg bare fortsatte. Desverre hørte hun at jeg løp videre og snudde for å se hvor jeg var. Jeg måtte gjøre det jeg hadde planlagt. Det tok litt tid, men det virket.

Hinder 8 var vippa (hompedissen) Dette er et hinder vi har hatt lite av. Lilli brydde seg ikke noe spesiellt om den, og siden den ligner veldig på bommen i starten så vegrer hun seg aldri. De andre hadde hatt litt forskjellige resultater her. Noen tryna av, noen vippet over i alt for stor fart, noen hadde klart det sånn nogenlunde. Planen min var enkel. Ta det rolig. Lilli løp opp vippa, jeg bremset henne litt etter midten, vippen vippet (haha) og Lilli løp videre. Perfekt.

Neste hinder var 3,4 og 5 igjen, altså 9, 10, 11, for å så løpe en annen rettning til hinder 12 som var tunnellen. Her har Lilli hatt litt blandet resultater. Så lenge vi har vært igjennom den trygt en gang. Så går det greit. Men å få henne igjennom er ikke alltid like enkelt. Men Lilli skuffet ikke. Jeg ga gjennom kommandoen og hun gikk inn i tunnellen. Tunnellen hadde en sving, så det tok litt tid før hun kom seg igjennom. Litt innkalling hjelper her.

Skulle tro at det er noe galt med tallet 13, for det var hjul hinderet. Lilli skal hoppe igjennom et hjul som henger over bakken. Som nevt tidligere har vi hadd meget dårlige resultater her. Og denne gangen var ingen forandring. Lilli løp vedsidenav. “Løp videre” fikk jeg beskjed om.

Ok, slalom neste, hinder 14. Ingen problem. Det var bare 4 pinner siden noen før meg hadde hatt problemer. Lett for Lilli.

Hinder 15 var lengde. Her er Lilli usikker. Hun fatter ikke at hun skal over. Det er ingen vegger eller porter, bare noen planker som ser ut som trappetrinn… Ikke rart bikkja ikke fatter den. Men hun hoppet.

En liten usving og siste hunderet før målstreken stod igjen. Bommen. Dette er en lengere smal planke, som har stigning, rettstrekke og nedstigning. Lilli er trygg på denne. Fikk henne oppå og jogget vedsiden av.

Mål.

Hun gjorde det ok. Mye stopp pga godbiter over alt. Litt trøbbel med mønen, pølsa og hjulet. Vi skulle ta runde 2 med en gang.

Stilte henne opp og gikk litt forran.

Jeg fikk beskjed om å prøve å skru opp tempoet. Jeg innrømte at jeg tok det litt rolig første runden og brukte den som litt oppfriskning.

“Start”. Lilli hoppet over 1, vi tok i oss litt fart og seilet over 2. Hopphinderene 3,4,5,6 gikk som en drøm. Pølsa neste. Jeg kastet en godbit inni pølsa i håp om at hun ble der lenge nok til at jeg skulle komme på andre siden å ropt henne igjennom…. Det virket. Vippa og de neste hopp hinderene gikk kjempe bra. Tunnellen gikk bra. Hjulet…. Lilli tok en liten pause etter godbiter ved utgangen av tunnellen. Jeg løp til andre siden av hjulet og fikk henne til å komme. Hun stod rett forran hjulet. “Hopp”…. Hun hoppet igjennom. Jeg ble litt paff før jeg kom på at klokka gikk. Slalom…. lett. Lengde…. Hun hoppet. Sekundet hun hadde alle 4 potene på bommen skjøt jeg fart. Og lilli var ikke langt bak… I mål!

Jeg følte dette var en nesten perfekt runde. Noen små stopp, men perfekt for det nivået vi er på. Jeg syntes det gikk ganske fort. Men siden jeg ikke hadde sett hele runden til Max visste jeg ikke om det holdte.

Vi avsluttet dagen på parkeringsplassen og opplesning av tidene..

Den desidert raskeste i dag var…………….. LILLI med en tid på 1 min 16 sekunder

Max hadde 1 min 23 sekunder

Lea hadde 1 min 54 sekunder

resten av over 2 min.

Jeg ble utrolig glad for å vinne. Lilli gjorde det kjempebra på siste runden. Dette avgjorde om vi skulle prøve oss på Agility 2.

Jeg er så stolt av Lilli. En liten Pomeranian tispe som folk klassifiserer som veskehund. Slo Jack Russel Terriere, Max som var en hund i stor klasse.

Målet vårt er å bli en god konkurranse hund, og i dag kom vi et steg nærmere dette. Er så utrolig kult å ha en liten Pom som du ser forbauser alle agility handlere.

Nå skal vi trene mer og komme enda sterkere tilbake til Agility 2.

Var nylig på jobbintervju til Officer som jeg følte jeg ace’d. Det var veldig avslappet stemmning og alt virket mer som en normal samtale. Det var meg, avdelingsleder og ene Grunderen. Alt gikk kjempebra. Snakket om jobben seff, bikkjer egentlig alt mulig rart. Etter en samtale på nesten 2 timer måtte vi runde av fordi de hadde noen kundemøter de måtte forberede seg til… Men de takket for praten og sa de hadde fått et meget godt inntrykk.

Inntrykket var så godt at de ringte meg dagen etterpå å ville ha meg til et finale intervju.. Nå er det 5 kandidater igjen, hvorav 3 var meget lovende. Jeg skal ikke si det for sikkert, men jeg mener han mente at jeg var lovende… De andre kandidatene har iallefall gått igjennom flere runder med intervjuer, mens jeg trengte visst bare 1, så jeg tror og håper at dette blir jobben som jeg skal bli i til jeg blir grå.

Så det er en del baller i lufta nå. Ny jobb, hus, stasjonsvogn, unger (valper).

Hadde passet godt om alt hadde falt på plass i den rekkefølgen kjenner jeg.